JEG BLE MOBBET PÅ TONSTAD SKOLE---> MIN HISTORIE

Hvis det er noe i verden jeg har NULLTOLERANSE for så er det mobbing!

Det kan ødelegge ethvert menneske, ikke bare når mobbingen står på men også i ettertid!

Mange sliter med å føle seg verdifull i ettertid og det går mye ut over selvbildet, særlig hvis mobbingen gikk ut på å bli kalt stygge ting.

Jeg ble selv mobbet i tre år ( fra jeg var 12 år til 15år av noen av mine klassekamerater), både fysisk og psykisk, i ettertid jobbet jeg mye med meg selv for å føle at jeg er verdifull og pen siden mobberne sa at jeg var så stygg og ikke verdifull.

Mobbingen pågikk i hele tre år, fra jeg var 12-15 år og det er de årene man former seg selv og finner ut hvem man er i verden!

Husker spesielt en gang jeg var på konfirmasjonsundervisning med de jeg skulle konfirmere meg med og det var mye snø den dagen (bodde på Tonstad i Trondheim)

Husker en gang når jeg hadde dramatime og læreren var borte og jeg skulle finne meg en kostyme på kostymerommet og da kom 2 som jeg gikk i klasse med inn på rommet å låste meg og dem inne på rommet og ene gutten holdte meg nede og andre gutten trakk ned buksen og bokseren og prøvde å sette seg på ansiktet mitt!

Jeg gikk med moberne hjem fra konfirmasjonsundervisningen og da kastet de mange harde snøballer på meg, ikke bare en i gangen men kanskje opp til fire på en gang og flere dyttet hodet mitt under snøen og holdt hode mitt under snøen lenge, jeg fikk jo helt panikk fordi jeg ikke fikk til å puste og var redd for å dø!

Når jeg endelig greide å få luft så prøvde jeg å komme meg fortest mulig hjem i mitt trygge hjem hos mamma og pappa! De spurte meg hva som hadde skjedd og så "sterk" som jeg skulle være så sa jeg bare at jeg og klassekameratene mine hadde hatt snøballkrig!

Jeg ble mobbet for mine ører som stikker litt ut så mobberne sa at jeg skulle tape ørene mine fast til hode hver dag slik at de ikke stikker ut!

En annen gang så sa ei jente som jeg gikk i klasse med at jeg var rasist fordi jeg ikke kunne ha henne på besøk den dagen vi skulle ha familiemiddag!

Og om kvelden da jeg hadde bursdag inviterte jeg "noen som jeg trodde var vennene mine" men alt de prøvde å gjøre var å rasere rommet mitt! Mamma lette hele 3 dager etter skolebøkene, skoene og klærne mine! Fant tilslutt alt under madrassen på senga mi!

Jeg ville ikke fortelle noe til pappa og mamma at jeg ble mobbet fordi jeg følte at dette skulle jeg "KLARE" selv.

En dag så fikk jeg nok av all mobbingen så jeg kom hjem til mamma og var helt nedbrutt (husker ikke helt hva som fikk begeret til å renne over) og fortalte mamma alt som jeg var blitt utsatt for og mamma sa hun hadde hatt sine mistanker, hun hadde prøvd å spurt meg i over ett år men jeg sa at alt var bare bra og at jeg stortrivdes på skolen.

Når jeg hadde fortalt alt til mamma og pappa så krevde de et møte med rektoren og lærerne mine på skolen, husker jeg, mamma og pappa var veldig oppgitt etter møte

fordi det eneste rektoren sa var at hun trodde ikke jeg ble mobbet og at denne skolen er mobbefri! Pappa og mamma vurderte å gå til lokalavisen (Adressa) å fortelle min historie om hvordan denne skolen taklet at en av elevene ble mobbet!

Jeg mener at lærerne og rektoren er de man skal kunne snakke med om man føler at man ikke har det greit på skolen men makan til reaksjon på rektoren da hun sa at PÅ MIN SKOLE ER DET INGEN MOBBING, MOBBE-FRI-SKOLE! Det sier rektoren som nesten bare sitter I møter og på kontoret.

Når de (mamma og pappa) fant ut at de ikke kom nå lengre med rektoren, begynte de å se etter en annen by som vi kunne flytte til så jeg kunne få det bedre!

Da falt valget på Ålesund (Sula) har aldri angret på at vi flyttet dit! Fikk meg venner ganske fort og følte meg med en gang inkludert av medelevene, lærerne og rektoren.

Jeg jobbet mye med meg selv etter mobbingen og når jeg ser tilbake så er det JEG som virkelig har gjort noe ut av livet mitt!!! ikke bare har jeg en utdanning som jeg er kjempe stolt over! men jeg har også kapret drømmejobben på Gran Canaria! Det var 86 søkere og jeg var en av de 8 som fikk jobben! Jeg har mange gode venner både i Norge og på Gran Canaria! Jeg får stadig koplement av folk både kjente/ukjente at jeg smiler og er blid hele tiden og alltid ser det positive i ting! Jeg vet det er lett når mobbingen pågår å bare sette på et falsk smil og bare late som alt er perfekt men i ettertid får du det bedre av å snakke ut om det! Er det noe livet har vist/lært meg så er det: MAN BLIR BARE STERKERE AV MOTGANG!

Jeg vil anbefale deg som blir mobbet om å fortelle det til noen du stoler på (venner, familie, kjæreste, slekt) Jeg kan love deg at det er mye bedre å få snakket ut enn å holde på det selv ♡

Vil gjerne takke alle som har vært dær for meg!

2 kommentarer

Tessa Bennett ♥

30.10.2016 kl.04:55

Uff, så utrolig trist historie, men samtidig oppløftende. Jeg har blitt mobbet før jeg også og kjenner meg igjen i det du skriver. Det er så vondt å bli konstant jaktet på både fysisk og psykisk, men som du sier, motgang gjør deg sterkere! Du er en utrolig sterk jente som tørr og dele dette og jeg tror nok det er mange som setter pris på det. Stå på videre! <3

elisebr

30.10.2016 kl.09:02

Tessa Bennett: Tusen takk for gode ord! <3 Så trist å høre at du også har blitt mobbet! Håper du har det bra nå :) Du må fortsette å være sterk og stå på videre! <3

Skriv en ny kommentar

elisebr

elisebr

24, Utlandet

Hei, velkommen til min blogg Mitt navn er Elise og er 24 år Jeg kommer til å blogge om min hverdag på Gran Canaria, min spisevegring (som er mye bedre men kommer alltid tilbakefall), blitt mobbet før (deler gjerne min erfaring) har lære/lese og skrivevansker, har laktoseintoleranse og mellkeallergi, og min mamma har kreft som hun kjemper mot. Mine interesser er musikk, mote, make-up , reising, ta bilder og være med venner og familie leser denne bloggen NÅ

Visit Elise Brå Røstad's profile on Pinterest.

Kategorier

Arkiv

hits